Bølger! Og hjem nå...

Hele ferjetrafikken kjørte kolonne og kø fra Hirtshals til Frederikshavn, været for tøft for superspeeden i Hirtshals. Det betyr masse forsinkelse, vi skulle vært inne i kristiansand litt over tre, men da var vi ikke kommet avgårde fra danmark ennå. I tillegg er vinden så heftig at det går fem timer i stedet for tre over havet, og alle ungene som har proppa seg med softis og pølser er i ferd med å få alt opp igjen... Ille! Mannen på siden av oss har ei syk kone, og holder poser for to unger som kaster opp på en gang...
Så det er vel slutten på en perfekt tur!
Sitter på satelittnettet til båten, som er dårlig og tregt, og fant ut at vi har snytt Sveits for kjempemasse toll med all vinen vår... Det var vel egentlig bare flaks at vi ikke ble stoppet. Og egentlig burde vi kanksje betalt toll for vinen når vi kom inn i EU igjen og, huff! Men nå har vi altså kortet klart, vi har med 80 flasker, og betaler, det er helt greit. På den annen side, når båten pleier å komme til land halv fire og ved midnatt, kan vi jo håpe at tollerne har pause. Sånn flaks har vi hatt før.
Det kommer nok en oppsummering på bloggen... Men akkurat nå tenker jeg på andre ting, og selv om jeg elsker hav, bølger og sjøreiser, blir det usannsynlig godt å komme til land om 3 timer...

Ventevær

Flaks at dette er vår siste dag i utlandet i sommer, og ikke vår første! Været i dag kan ta motet fra de fleste, og ikke stopper det heller. Blåser stiv kuling, (fra sør, så det blir ikke bølger på stranden) :( og tordnet og regner.
Men vi har kjøpt grillmat... :)
I morgen går ferjen 1215, ikke sikker ennå om vi overnatter på vei hjem. Superspeed er stort sett superslit, og vi fikk ikke bestilt i restauranten heller. Det betyr i verste fall tre timer og et kvarter uten sitteplass. Den båten er noe av det mest idiotiske jeg vet om...
Men snart hjemme igjen altså!

Fiskebåtene på Thorup strand

Lang sykkeltur i dag, har det fint:)

Jammerbugten igjen

Nesten fast stopp dette. Kjekt å se hav igjen, fin kjøring nordover, og løye å se norske biler og. Har ikke vært mange av dem! Tenker hjemtur nå etterhvert, men to hele dager her skal nytes.

Bilder fra i går

Bjørn fikk blinkskuddene fra touren, Contador i gult, og Hushovd i grønt, han var langt bak akkurat da. Men det gikk jo bedre etterhvert! :)

Rolig morgen i Bremen

Vi rakk fram seint i går kveld, og sto utenfor camping am stadtwaldsee, de har veldig fin plass utenfor for de som bare vil fylle og tømme, overnatte og hive to euro på strømautomaten. Nå har vi flyttet oss innenfor, spist frokost, og slapper av.
Var utrolig kul dag i går. Selvom vi ventet lenge, var det så definitivt en opplevelse som svarte til forventningene. Kom etterhvert flere tusen til vårt veikryss, hvor vi selvfølgelig parkerte omtrent midt i, og spennende å se på VIP'er, følgebiler, fotofolk på motorsykler, tv-kameraer, politi og gendarmerie. Syklister på tur ble omtrent kryssforhørt, og fikk ikke gå i løypa, en gammel mann på sikkert over 80 kom på sin racer, med utstyr godt som en proff, og forsto ikke hvorfor han ikke fikk sykle. Han hadde ikke fått med seg at det var le tour, og var litt snurt.
- Jeg sykler her hver søndag!
Gendarmen beklaget, ikke noe å gjøre med, c'est le tour de france!
Le caravanne tok sikkert nesten en time, folk hyler hysterisk på carrefoouuur! Eller cofidis, eller ett eller annet forsikringsselskap, eller pølseselgeren. Belønning er å få give-aways, ei avis, en refleks, en lue som blir kastet fra bilene, og som publikum kaster seg over... Vi fikk aldeles krampelatter, helt sprøtt. Etter det var det venting igjen. For franskmenn er dette en stor utedag, grilling, picnik, stoler og bord var med. Så ventingen gikk litt fortere. Da løpet startet fra montereau-fault-yonne, gikk snakket og forventningene steg, flere og flere tour-biler freste forbi, Thomas Alsgaard tutet og vinket på oss, (vi hadde med flagg) og når syklistene endelig kom rundt vårt hjørne, fulgte de tett etter et LASS motorsykler og de røde bilene. Og det gikk sinnsykt fort! Feltet var samlet, så det var over på 40 sekunder, maks. Så fulgte flere biler, ambulanser og politi, og så en bil med to menn som plukket ned tour-veiskiltene. Han ga oss et, un souvenir pour vous. :)
Kjempekult... Neste år må vi finne en bakkeetappe!
På vei nordover så vi flere forventingsfulle publikummere, en av motorveiene nær paris var stengt for løpet. Hadde lyst å stoppe! Champs elysee-biten så vi på et dårlig tv på en veikro utenfor Lille, før vi kjørte gjennom både Belgia og Nederland uten å stoppe. Grei trafikk og god fart. Jaffal før trailerne kom på veien i 23tiden. Og vi rakk altså de 866 km på en ettermiddag og kveld.
Det er kanskje det som har slått meg mest på denne turen. Avstandene er ikke såååå store. Paris - Hirtshals på en dag er greit. Fra Kristiansand kan du rekke San Sebastian i Spania kvelden på dag to, inkludert ferjen. Fotoboksene knipser stort sett når vi kommer, ikke fordi vi kjører for fort, men på grunn av høyden, antar sensorene at vi er over 3,5 tonn, og da gjelder andre grenser. Men det er fint lite grisekjøring på oss, cruisekontrollen ligger vanligvis mellom 110 og 128, og det er greit.
Nå har Bjørn vasket vekk en million splætta insekter på fronten fra i går.
Vi skal til byen, og så blir det hav og himmel på Klim stand camp i morgen.
Klem hjem:)

Sykt løye!

4 timer venting, så svupp! Tusenvis av folk og knall å se då!
Nå kjøre me te Bremen!

Venter på le tour

I Les Ecrennes, i svingen mellom D227 og D213, sammen med 40 andre (foreløpig). God underholdning å se gendarmeriene dirigere trafikk. Mange syklister rundt her, er nok litt juniormesterskap, seniorer som vil vise seg fram, og Le Caravanne, som er en oppvisning i sponsordekorering av biler kommer først av alle. Like bak stolene våre nå, er en gris og noen høner... Hvis noen lurte...
:) Fulle av forventning altså!

Veneux-Les Sablons og Moret-sur-Loing og Le Tour!

Sånn omtrent... når jeg skal finne igjen navnet her, må jeg sjekke bloggen. Kommer neppe til å huske det sånn på stående fot!
Men en perle av en by, eller to. Her møtes elvene La Seine, og Loing, og litt lenger opp i veien er Yonne også. Den tar opp i seg Le Serein, som går gjennom Chablis, som vi jo har et varmt forhold til... Her er det 35 min med tog til Gare de Lyon, og det store for barnefamiliene er Disneyland, selvfølgelig, i Marne la Vallee.
De fleste her er engelske, og vi er på veien deres til og fra liksom. Til og fra preger mye av midt og nord i Frankrike, mange som kjører langt, kommer seint på campingen og reiser grytidlig. Og noen som kjører nettene og kommer på camping i titiden om morgenen, utslått...
Kjørte fra Troyes i morges, og sløvet litt nordover på veien, 15 mil på A5, så tok vi av og kjørte Tour-løypen noen kilometre, og har vår utsiktsplass for morgendagen klar på gps'en, antar vi må være tidlige for å parkere og få plass. Har sett oss ut Les Ecrennes, som er i begynnelsen av etappen, etter fire mil på veien omtrent.
Blir uansett spennende:)
Planen er å kjøre til Bremen i morgen ettermiddag, 850 km, som bør gå greit. Så dette er vår siste kveld i Frankrike, som jo må markeres... Jeg syns det er litt trist og... men vi har enda en uke igjen på tur!
Bildet er fra byen.

Campingen heter Les Courtilels du Lido, og har gratis nett! Jippi!!

Sjåpping og bying...

Middelalderhus av bindingsverk, megastore katedraler, trange smau og gater, idyll... Men litt slitt sånn omtrent tror jeg. Troyes er nok mer en gjennomsnittsby enn andre vi har vært innom, men tatt i betraktning at den er på størrelse med sandnes, så er det ganske annerledes. Både katedralene og uterestaurantene kan garantert få plass til byens befolkning X to, til enhver tid.
Det var her Jeanne d'Arc var for å gjøre slutt på tredveårskrigen på 1400-tallet, og bysentrumet er formet som en sjampanjekork... Så da så.

Ellers føles det som om vi kunne trenge litt tid på clinique de Champagne, etter å ha gått til byen, i byen, og på et megastort outlet-område utenfor byen. Forsto hvorfor det ikke er så mange butikker i selve byen etter å ha vært der... Men hva gjør man ikke når jentene bestiller kule klær i presang når vi kommer hjem! Ble til slutt bjørn som skar gjennom, på ripcurl-butikken, så nå får dere bare se til å vær fornøyd!
God helg!

Troyes og tidenes buldrevær

Men nå er det over... Vi måtte stoppe når vi kjørte av motorveien, og ta en pause, det lynte og tordnet i ett. Så derfor ser campingplassen slik ut, og jeg tenkte litt der på alt søleværet vi hadde i fjor, i år er dette første dag med regn mens vi har kjørt, (bortsett fra en syge i Cannes) og det er ikke verst! Har vært litt torden og sånn på kvelder og netter, men fine dager. Ble vinket på plass av en annen beboer, på asfalt, trygt for fastkjøring og søle, han er nederlender og snakket norsk. Morsomt!
Ellers hoppet vi altså over chablis, og reiste hit i stedet. Aldri vært her før, aner ikke hva som er å se, men skal finne det ut. Er i skikkelig sjampisdistrikt, så vi finner nok på noe å gjøre. Har ikke lange biten igjen til tour-ruten på søndag, reiser dit på lørdag.
Stoppet på en rasteplass i dag,.. Hvor tv stod på, og viste sykkelbilder fra Annecy, akkurat der jeg sykla i fjor, rundt sjøen, det var stilig! Så nå gleder jeg meg enda mer til søndag:)

Katten var ikke hjemme...

Men vi fikk med oss vinen vår! Beaujolais cru Julienas og seks flasker st. Amoure:)
Nå er vi på vei til Troyes.

Litt bomtur, men trim...

Vår michelinrestaurant i Julienas var stengt... Og her har de vinfest tre dager fra fredag, det passer jo dårlig med le tour-planene våre.
Men det var en fin sykkeltur nedover, og hekkans langt og varmt opp igjen til Pruzilly...
Men nå har vi verdens flotteste utsikt, og litt macon village...
Ka e nauå då? :)

Pruzilly

Så var vi midt i beaujolais, i en landsby med kirke, skole, noen og tjue hus, og en aire for bobiler med fantastisk utsikt over slettene ved Saone-elven. Som så mange plasser vi har vært, her skal det gå å se toppen av Mont Blanc, med 8410 meter. Kanskje en klar vinterdag, med kikkert!
Men utsikten er fantastisk! Vi sykla forbi her i fjor, på vei til Julienas, da bodde vi nede ved elven. Som og var flott.
Ikke ofte vi overnatter utenfor campingplasser, vi liker egentlig å hive ut bord og stoler, rigge oss til litt, det kan vi kanskje ikke her. Men på den annen side, det må være den fredeligste plassen i mils omkrets.
Vi er bare tre kilometer fra Julienas, som er stedet å krongle seg fram til om du er interessert i god beaujolais eller macon (som vanligvis er betegnelsen på den hvite lokale, selv om det finnes røde macon og) dyrket av henholdsvis gamay og chardonnay. Gode beaujolaisviner er mye bedre enn hjemme, for å si det sånn, her serveres de iskalde, og cru og village på flaskene er kvalitetstegn. De med best kvalitet er når det både står village og hvilken village det er... Bare 10 av beaujolaiskommunene har rett til å putte på cru og betegnelsen på sin egen village:)
Her vi sitter nå, er vi 100 meter fra grensen fra markene med cru Julienas, som regnes for den aller beste. Var borte å så på druene for litt siden!
I kveld blir det gourmetmiddag på oss i Julienas, i nabohuset til damen med vinbutikken med katten i vinduet, hun som også har katten med på etiketten som jeg skrev om i går...
Går bratt nedover til byen, men blir nok ikke sykling oppover igjen... Gleder oss:)
Klem hjem til alle!

Siste dag her

Så fikk vi altså se en skikkelig elvecruisebåt, den kom i går, fortøyde ti meter fra oss, og gikk tidlig i morges. Lå med baugen opp i elven, og snudde før den seilte nedover. Ombord var sånn omtrent 100 amerikanere, litt sånn oh-my-god-amerikanere, som nok syns de 100 metrene bort til sentrum var drøye. Båten het Chardonnay, og var registrert i Dijon, hvem kan vel glemme det?
Den andre store cruisebåten vi så i går het van Gogh, tror de vil gjøre det enkelt for utlendingene...
Kvelden i går ble toppet med store beslutninger, for vår del, og et hekkans stort fyrverkeri fra rett over elven. Kjempeflott!
Vi ble sjarmert av en hyggelig dame i en vinbutikk i går, og fikk med oss litt Hermitage, så rundt forbi, det meste er grisedyrt, og sikkert for samlere, ikke drikkere, som oss... Så på flasker til både 200 og 400 euro... Men var ikke så kostbare våre altså. I butikken kom det inn et norsk par, og rekken av tåpelige kommentarer var lang. Vi var bare veldig ondskapsfullt stille, helt til vi gikk... Og Bjørn ikke klarte holde seg for å kommentere... Hvor crozes hermitage kom fra, og at det kanskje er litt enkelt å si at vinen kommer fra "gårdene rundt omkring" :)
Så måtte alt pakkes om, og når vi åpnet eskene fra Chateauneuf-du-Pape, fant vi ut at den sjarmerende vinmannen der har gitt oss feil årgang... Den snåtten! Står 2007 på esken, men det var 2008 som var i... Litt irriterende, og han tjente nok litt på oss der, men lite vi kan gjøre... Skal kjefte når vi kommer tilbake igjen! Og har tatt bilder! Så det så.
I dag blåser det sykt her, fra sør, og det er godt og varmt, for å si det sånn. Var bedre med nordavinden. Men vi har sykla, opp langs le Rhone den ene veien og ned den andre. Frukttrær, druer, masse aprikoser, elv og sluser i dag. Var flott.
I morgen reiser vi til beaujolais-distriktet, skal nok innom damen med katten i vinduet som selger veldig god vin med etikett hvor katten i vinduet er med:)
Handler mye om vin, men vi har litt å gå på ennå.
Bjørn hilser og klemmer fra oss her!

Soveromsutsikt

Kan godt våkne flere ganger her...

Eremittkapellet

Jamen kom vi oss opp... ikke så veldig langt, men så bratt at vi gikk store deler av veien. Kapellet til st. Christopher på haugen var ikke så mye å se på men der var masse druer... Veldig masse! Kjekt å se på utsikten og, og fin tur ned igjen.
Ikke noe vinsmaking på oss, får se i morgen.
Stilig med alle de store elvebåtene her, skikkelig svære, 70-80 meter lange, som fyker forbi. Lurer på hvor de skal... Så en passasjercruisebåt og, det måtte vært utrolig kult å prøvd! Skal se om det kommer flere, og ta bilder.
Ellers er Rhone-myggen veldig glad i meg... Har store stikk, hovner opp, og ser ikke bra ut i hele tatt. Tenker på den ultimate mygghevnen, men kommer ikke på noe som er ondt nok. Spiser allergitabletter og smører med kortison, og håper det går fort over.
Liker plassen her, og blir nok litt til. Vår vanlige to-natts-rutine blir nok altså brutt.
Klem hjem:)

Tournon-Sur-Rhone etter å ha gått litt amok i vinbutikkene i Chateauneuf du Pape...

Nå sitter vi og ser på Hermitage, parkert 10 meter fra elven, (Rhone) og leser i vinboken (vår viktigste reisehåndbok) om akkurat denne toppen, som nok er av det mest eksklusive i Frankrike. Toppen er begrenset geografisk, naturlig nok, og det er bare et fåtall produsenter som holder på. Allikevel lages det både røde og tørre og søte hvite. Høyden på berget gjør all maskinell dyrking håpløs, og kalk og flintstein flyter nedover berget når det regner. Utfordrende altså!
Skal smake i morgen:)
Gikk aldeles bananas hos vinhandlerne i Chateauneuf du Pape, og fikk jaffal med 14 flasker flere enn vi hadde tenkt, så nå begynner det å bli fullt. Men det var så godt! Skal nok få plass til både beaujolais og chablis og, og kanskje noen crozes Hermitage... Jaja.
Campingplassen her er enkel, men midt i byen, og igjen, med utsikt. Heter bare Tournon-Sur-Rhone, og har tre stjerner på seg. Litt kaldere her, blåser veldig i dag... Turen nordover tok en time mer enn beregnet, kø i lange baner på autoroute de soleil, a7, som jeg skal gjøre alt for å unngå i fremtiden. Hovedveien for belgiere og nederlendere til Provence, og alle kjører som om de har kjørt lenge og holder på å sovne...
Javel. Hjemmemarinert Provencekylling og rosmarinpoteter på griller i kveld, en god vin eller to, sove så lenge det går i morgen, sykle vinmarker og ta masse bilder. Hardt liv!

Le OFF

Vi har havnet midt oppi en teaterfestival her i Avignon, og det er et gateliv og opplegg som ikke ligner noe jeg har sett før... I fjor fikk vi med oss litt av Fringe i Edinburgh, men syns dette er enda større. Byen er innenfor store middelaldermurer, og sentrum er ekstremt kompakt. Under festivalen har de stengt alt for trafikk fra ett på dagen til to på natten, og det yrer hele tiden av folk og liv. Egentlig litt overveldende, men utrolig morsomt. Savner å kunne mer fransk! Så skulle vi nok fått med oss mer...
Så dagen i dag har gått med på valsing i byen, kikket på ting, lunsjet på en vietnamesisk avkrok, drukket kaffe. I tillegg var vi innom et apotek, jeg har myggstikk som ikke likner grisen, for å si det mildt! Men myggene her gjør ikke vondt når de stikker, bare etterpå... syns det er litt bedre enn når kleggen kommer midt på dagen og det svir... er glad i meg de der insektene, mens Bjørn slipper unna alt!
Litt plakatklistring og noen som danset på broen på bildene... :)
Ha flott helg!

Juksepaver...

Ja, ok, kom bare på en grunn til å bruke det ordet! De var altså her, i Avignon, fra 1309-1415, ni av dem totalt, og bygde sykt stort palass og katedral, og snudde nok byen relativt på hodet mens de holdt på. På taket i pavepalasset er det kul kafé...
Broen ble bygd over hit til ile Barthelasse, hvor vi bor, og det var her folk egentlig danset, broen var for smal og glatt, og folk hadde en tendens til å ramle uti. Har vært hele tre kapell på broen, og han som laget den, saint Beneze, ble gravlagt der... Sagnet sier at han kom til byen med et klart kall, han skulle bygge en bro. Biskopen og alle andre lo av ham, og sa det ikke var mulig, og at om han klarte å begynne med en bestemt stein, skulle de tro på ham. Steinen var etterlatt som for stor og tung til at den kunne flyttes, og var rest fra katedralbyggingen. Vår helt, gjeteren, tok selvfølgelig steinen uten problemer og dermed var byggingen i gang. Broen har fått navn etter Beneze, og ble ferdig i 1164.
Når paven gikk på broen, ble den strødd med mynter, og etter at to av kardinalene hans ramlet uti, og nesten druknet, ble det fiksa litt på gatestenene, slik at det skulle være mindre farlig...
På 1600-tallet ga de opp å holde broen i orden, den ble tatt av flom gjentatte ganger, og det er derfor den er bare halvveis over. På 400-tallet var det også bro, romerne lagde den, av tre.
Litt pussig, at her jeg sitter og blogger, var det Frankrike, mens broen og byen jeg ser på, var romerriket.
Sangen om danserne på broen er ikke så gammel, den ble lagd til en operette i siste halvdel av 1800-tallet. Fantes riktignok en gregoriansk versjon om broen i Avignon, men den hadde ikke samme swung...
Vi har danset på broen, gått gjennom pavenes palass, vast rundt i festivalpregete gater (glamat er ingenting i forhold) og hatt flott dag. Utrolig bra museum, veldig spennende, anbefales!
Turen til byen var også morsom, 100 meter herfra går det ferje, som tar under to minutter over elven, og så var vi i sentrum.
Bildet er fra toppen av pavepalasset.

Bråkete kryp!

Noen tusen av disse her...

Danse?

Sur le pont d'Avignon, on y dance... Eller, nei! Vi sitter nemlig og ser på den, og det er mange som kikker, tar bilder, men ingen som danser.
Campingen er Municipal, Pont d'Avignon og vi har altså kongeplassen, med bare Le Rhone mellom broen og oss...
Har ikke rukket å sjekke byen ennå, vi kom for litt siden, men i morgen skal vi finne ut hvem som danset, hvorfor, og hva som skjedde med resten av broen, den er der ikke!
Denne byen var forøvrig også pavens sete, som det så fint heter, på 1300-tallet, når det ble for hett i Roma, flyttet han hit. Tenker ikke på temperatur...
Hett er det her og, godt over 30,
Klem hjem:)

Lausanne - storby?

Ikke egentlig, men vi hadde storbyfølelse når vi kom dit, både Fnac og Starbucks! Kult...
Reiste inn med hurtigbåt, og hjem med damphjulbåten "Simplon" som gikk fra Lausanne og helt til Geneve. Var deilig å komme på sjøen!
Ellers er det 14 juli i dag, og vi har plystret Marseillaisen som seg hør og bør... I kveld er det stort fyrverkeri på sjøen, det må vi jo få med oss, og så er vi klar til å reise videre. Blir Frankrike i morgen, for tredje gang denne sommeren. Nå skal vi nyte og være der litt og:)
Bildene er fra turen i dag, morsom båt! .
Har bestilt hjemtur med Colorline, grisedyrt og på grensen til utpressing, men sånn er det når vi er så trege. Kommer hjem fredag 31.

Varme igjen

Skal liksom ikke mer til, enn en dag. Plutselig var vi like varme igjen, etter lang tid i Alpene, med norske sommertemperaturer på dagtid og under ti på natten. Her er det ikke sååå varmt da, Veronas 35++ kan det ikke sammenliknes med. Men vi har en lat dag. Jeg har sykla, noen kilometre oppover, som føltes som om det var superlim i bremsene eller tjære på dekkene, eller begge deler... Kom seg litt på nedturen. Og kjekke ting å se på, kuer, hveteåkre, vinmarker, vinutsalg i fleng, og hyggelige mennesker som bonjoure hele tiden.
Ellers var vi en liten tur inne i byen, er skikkelig koselig. Og vi fikk handla litt... så sånn i hele tatt en rolig dag. Nå snart litt grilling.
På bildet er dampbåten som cruiser rundt på Lac Leman. Håper på en tur i morgen:)

Selvfølgelig!

Miljø er viktig, og alle resirkulerer alt.. Så derfor er det en egen dunk for brukte nespressokapsler... :)

Sveits

Er på campingplassen Le petit bois i Morges, like vest for Lausanne, har Genfersjøen et steinkast unna, og ser Mont Blanc borti der, og La France over vannet.
Morges er fin by. Kjekt å gå langs sjøen, se på båtene, vase litt. Og det er varmt og godt, ikke som Verona med drøyt 35, men rundt 24. Sånn passe altså!
Sveitsere på camping er litt sært. Det er trangt her, og de fastboende pynter veldig med flagg, både sveitsiske og kanton-flagg, og helst litt til. Parasoller, hjemmesveiste griller, blomster og lassevis med folk gir det hele særpreg. Og så er de glade i bilene sine, sveitserne, og det er store biler, suv'er av alle slag, trengs for å trekke vognen... Pussig egentlig, sveits er annerledes enn andre land. Og folk er veldig hyggelige.
Damen i resepsjonen skulle forklare veien til byen, (200 m borti veien) og fortalte om the beautiful park and the beautiful castle, og alt er sånn i hele tatt beautiful:)
Vi lunsja på hotel Mont Blanc, og spiste fisk fra sjøen. :)
Her er det også sykkelveger og skilta turer i vinmarker... Så vi skal vel finne på litt å gjøre.

Vær

Flott sol som dukket opp i fjellet på andre siden av rhinen, ikke helt bra bilde, men mobilversjonen er det enkleste!
I dag har vi sykla store deler av Liechtenstein på langs. Nedover Rhinen på sveitsisk side, oppover i Liechtenstein. Dette bittelille landet har utrolig flotte sykkelveier! Handlet i Vaduz, mens det så ut til at alle herfra hadde forlatt landet, søndagsstille på formiddagen, bortsett fra turistene. Var flott tur!
Ellers går dagene fort, er stille og rolig på campingplassen, vi sitter ute og slapper av, ser på folk som kommer og reiser, kulan...
Morsomt i dag med et typisk nordengelsk par som kom... De lurte på hvor det gikk å fiske, og hvor ølet var billigst. I tillegg hadde de reist hele Frankrike uten å betale bompenger. En bragd... Når vi sa vi kom fra Norge, gikk samtalen automatisk over på prisnivået, selvfølgelig... Pussig. :) Vin hadde de forresten smakt i Frankrike, but didn't like it...
Ellers er det alltid underholdning å se tyskere prøve å finne satelittene til tven...
I morgen går turen videre!

Tre i en

Vi har Østerrike bak fjelltoppen bak oss, ser Sveits foran oss, og er i Liechtenstein.
Var i Vadus tidligere i dag, pussig småby med masse kunst i gatene, veldig moderne og annerledes fra gjøkur-småbyene i Tyrol. Det store her er frimerker, det er jo et lite land...
Vi er like sør for Triesen, campingplassen heter Mittagspitze, og er flott! Utrolig flaks vi har hatt med alle steder vi har vært, dette er den tolvte siden vi reiste hjemmefra.
Godt å komme ned i lavlandet igjen, hjalp på pusten og formen, og godt med varme.
Vi kjøpte forresten litt fyrstelig vin til aftenen, den skal visst være god. Og fyrste selv bor i huset på bildet. :)

Fascinert

Vast rundt i Seefeld idag og, en morsom liten by. Klarer ikke helt se for meg hvordan dette ser ut når det er masse snø og vinter, men det er sikkert flott! Kaldt... Men flott!
Vi sykla i dag, ble noen høydemetre, 200, og er helt utslitt... Tror det må være høyden som gjør det, var altså nesten på 1500 m. Helt astmatiske begge to. Riktignok er vi litt snufsete begge, enda, men allikevel! Får vel snart ta turen nedover igjen, og få utbytte av høydetrening... :)
Kaldt her oppe, var 5 gr når jeg våknet i natt, ok på dagen, og i går kveld så vi en helt fantastisk måne som kom krypende over fjellet...
Glemte forresten Kitzbuhl og Obersdorf i skibyoversikten i går:)
I morgen går turen videre, vestover med museskritt:)
Klem til alle!

Den tysk-østerrikske hoppuken...

Veier hit i dag gikk via Bolzano, til Brenner, ned til Innsbruck, og opp til Seefeld. Garmisch ligger like nord for oss, og vi har passert eller nesten passert Val Gardena, Cortina, St. Anton. Her er det skitrekk på hver haug, og det er en del hauger, i tillegg til de store skistadionene. Morsomt!
Plassen har spandert på seg fem stjerner, som nok er fortjent. Camp Alpin heter det, og er nok ultrakult på vinteren, med skibuss, bierstube og det hele. Litt småkaldt, (rett under 20 gr) har skikkelig til-fjells-følelse, vi er på 1224 m og ser på kjempestore topper.
Så akkurat i dag hadde vi ikke hatt bruk for aircondition i bilen. Men den VIRKER! Og fiat har glitrende verkstedssamarbeid i hele europa, som jeg håper det blir lenge til vi trenger igjen.

Venter

Ikke så mye til bilde, bare en kartdump fra mobilens GPS. Men det viser hvor vi sitter, utenfor et Fiatverksted i Merano og venter på å få bilen vår fikset. Igjen. Vi oppdaget at det var lite guff i airconditonen, noe som ikke var så rart siden fabrikken hadde glemt å montere alle delene. Wingamm ville ikke hjelpe oss med det, derfor måtte vi finne et versted selv. Vi dro hit til Syd-Tyrol, her snakker de tysk, noe som er enklere for oss enn italiensk. Nå krysser vi alle fingre og knær vi har. I varmen.

Det vi har lært med denne bobilen er at det alltid er noe å vente på ...



Bjørn

Oppover!

Vi har hatt en utrolig dag! Trosset regn nede i Saltaus, og reiste til topps med banen, 1500 meter høyere enn vi er nå, på over 2000 meters høyde. Utrolig kult å se været forandre seg hele tiden, toppene kom og forsvant bak skyene, plutselig gikk vi i en sky! Men ingen topp på oss, den høyeste i Sarntaleralpene er Hirzer, på 2781, men ingen vits å prøve det i dag. Vi gikk en god tur allikevel, og har flirt litt av alpefjellvandrere med utstyr til tusenvis, som tar banen til fjells, går en liten tur på flotte stier, og finner seg en kro... Før de tar banen ned igjen. Er fjellstøvler som er hipt her, nemlig, jo dyrere jo bedre. Og gå-staver. Klatretau er det også mye av i butikkene. Antar at gnagsårplaster også er etterspurt... Fant ingen med lederhosen, og fint lite jodling...
Sykla en tur oppover dalen og, og det er flotte sykkelveier og nydelig natur.
Litt trist å reise videre herfra, men i morgen kl 0800 skal vi få fiksa aircondition i bilen, (bank i bordet) og etterpå reiser vi til Østerrike.

Tre uker på tur, fire igjen

Innså det i dag,.. Det er fire uker til jeg skal begynne på jobb igjen, og i morgen har vi vært på veien tre uker. Tror vi har det minst like bra som forventet...
Prøvde å få fiksa airconditionanlegget på bilen i dag, men mangler noen deler. Er ingenting som er enkelt med denne bilen, det er i alle fall sikkert. Men folkene på verkstedet var veldig hyggelige, kjørte oss til byen, smilte og var blide. Vi skal tilbake onsdag morgen, og da skal ting går bra...
Har gjort Merano i dag, mens vi ventet. En kjempeflott by! Men kaféen vi var på hadde ikke apfelstrudel, så Andrea, den har vi til gode.
Kommentarer på facebook fra samme mann, forteller at Syd-Tyrol har to språk, men egentlig er det tyskspråklig. Navnene på italiensk kom etter at Østerrike måtte gi fra seg området i 1918, så det er egentlig bare kallenavn:)
I morgen skal vi til fjells. Hirzer er høyeste toppen her, på 2781 m... Får se om vi kommer helt opp da! :)
Campingplassen her er forresten topp!

Annerledes

17 grader, litt småregn, lave skyer. Epler under veldig høye topper. Hardanger? Hmmm... Blir her en natt til. I dag skal vi få noen til å se på airconditionanlegget.

Syd-Tyrol

Vi er like nord for Merano, i en bitteliten by som heter Passeier, på tysk. Dette er fremdeles Italia, men tospråklig, så i den ene byen står alt på italiensk først, neste by er det kanskje tysk først. Litt forvirrende, og når det er mye å tenke på mens vi kjører, er det morsomme utfordringer ja...
Campingplassen heter Passeier Merano. Nydelig sted ved en stor elv, vi har en gondolbane rett over oss, som må prøves i morgen. Den går opp i 2000 m høyde, nå er vi på 400, og det bør jo være en grei tur ned?
Har hatt en etterlengta storrengjøring i bilen, det trengtes, spesielt siden vi hadde en liten armada med maur med oss fra Verona, ulempen ved å parkere i hekken. Her er det store klegg i stedet, må nok på med joggebukse!
Tidenes tordenvær skrallet nettopp over oss, så vi måtte rett og slett trekke inn... Enormt masse regn, men så går det fort over.
Er varmt, over 30 i dag og, så frisker opp med regn. Håper på å få fikst airconditionen i bilen før vi drar videre, må jo finnes et fiatverksted her og!
Dagene går utrolig fort.
Klem til alle hjemme! :)

Utfordringer!

Sånn ser det ut når Bjørn fyller vann på bilen. Var noen som lurte på hva vi holdt på med.
I dag våknet vi seint, etter en litt sein kveld, vi ble sittende på terrassen med utsikt over byen å se på lyn, det var omtrent som nyttårsaften hjemme. I dag har vi vast rundt i byen. Bilde viser borgen vår nedenfra.
I morgen reiser vi nordover.
Og ja, kjekt å få bilen igjen, men vi er ikke sikre på om vi er fornøyd med resultatet. Skal tenke på det i august!

I borgen til Pietro

Vi flytta oss fra Gardasjøen, tidlig i morges kom det en delegasjon nederlendere, som hadde bestilt plass, og sikkert hadde kjørt hele natten. Plassen de skulle ha, var blant annet vår. Så de fant fram stolene sine, og satt og så på oss til vi reiste. Vi hadde god tid...
Kjørte en stripe oppover en av dalene og så på fjell, uendelige vinmarker, det er sol og varmt.
Nå har vi parkert hos Pietro altså. Her er det så trangt at de aller fleste bilene rygger inn hovedporten. Borgen strekker seg over flere plan, og det er omtrent så bratt at du må holde fast i noe i bakkene. Teltene ligger tett i tett inntil borgmurene. Vår plass i herligheten er like ved bakken alle må opp og ned, til nå har ei gått på trynet og to snubla. Vi har underholdning:) Men skjønt å komme til en plass nesten blottet for tyskere og småbarn og hunder, de som styrer butikken ser ut til å komme rett fra surfestranden (vi er ganske langt fra havet) og dreadsene henger løst, står definitivt i stil med regnbueflaggene over hele plassen.
Og fikk nettopp mail, bilen vår er ferdig! Min seng, sjampisglassene, vår egen do, egentlig MASSE jeg savner. Blir kjempespennende å se hvordan bilen er blitt nå, med ny lakk. 1830 er den klar... Gleder meg!

Hvordan lage bobil?

I dag har vi fått hele oppskriften. Det er en stor jobbå få alt på plass, bare så dere vet det. Vi inviterte oss selv til Wingamm, siden de nå lakkerer bilen vår her i tre dager, og vi sånn sett er her, enten vi vil eller ei, så var det kanskje ikke så utenkelig med en visitt.
Hele historien blir til en reportasje når vi kommer hjem, tenker jeg. Jeg likte best ideen bak Wingamm, det er friheten som er det avgjørende, du skal kunne komme deg rundt, kunne stoppe og parkere hvor som helst, og ha absolutt alt i bilen, kompakt, stilig og detaljplanlagt. Det har vi jo erfart også, etter å ha brukt bilen hele året, i alt fra minus ti grader og bare "inne-liv" til nesten 40 pluss i forrige uke. Vi trenger ikke så mye annet enn det vi har rett for hånden, og kan klare oss ganske lenge, (egentlig hele tiden) uten annet enn å få fyllt vann, tømt toalettet, og handle... Strøm trenger vi først og fremst til kaffemaskin og pc-lading. Så det er et greit liv.
I dag parkerte vi også midt i Verona, en vanlig parkeringsplass langs en gate. Er ikke så mange bobiler du kan gjøre sånt med. Verona er en fin by. Passe intim, men selvfølgelig alt for mange turister. Vi liker kanskje best turistattraksjoner vi har for oss selv... Men ok, vi så verandaen til Julie, Shakespears Romeo og Julie foregår her, og en av scenene er når Julie sier ett eller annet smart til Romeo, som står nedenfor balkongen, og det handler om kjærlighet... De av dere som kan dette, kan jo komme med litt oppklaring i kommentarfeltet...
Videre gikk vi til arenaen, som er UTROLIG stor. Var morsomt å se. Jeg har tenkt på det så lenge, at jeg ville se Verona og arenaen, sikkert helt siden en Pavarottikonsert på tv på 80-tallet... Vet ikke helt om det innfridde, eller hva det egentlig innfridde i så fall, men nå har vi vært i Verona.
At vi fant Nespressobutikken, er også bra, fikk med 200 doser til med kaffe. Så nå er jeg sikker på at vi har nok til vi kommer hjem.
Min form er bedre i dag, Bjørn er blitt skikkelig snylta, men ikke utslått. Og vi har igjen fått forsikringer om at vår bil, (som nå er døpt Bubbles, både etter boblene i lakken og alle bobleflaskene vi drikker...) skal være ferdig i morgen ettermiddag. Det blir bra. Som å komme hjem... til egen seng og sånn. Airconditionanlegget vi ønsket oss rakk de ikke montere, men håper de finner ut hva som er galt med aircondition-anlegget i selve bil-delen. Bjørn fant ut hvilken sikring det går på, skulle ikke forundre meg at det er så enkelt!
I kveld er det rolig her på campingplassen, de tar ikke inn andre gjster enn de som bare skal være en natt, eller har bestilt. I morgen kommer storinnrykket, akkurat hvilke land som tar ferie, vet jeg ikke, men alt er bestilt, så vi skal vekk herfra. Blir nok en natt i nærheten her, før vi kryper nordover og oppover, alper og sånn, på lørdag.
Ser fram til det.
Og nå har vi så god tid! Ingenting å rekke! Ser ikke vekk fra at vi kanskje besøker Marcus i Sveits, men ellers ingen planer. Vil bli noen dager en plass nå, bli skikkelig frisk, sykle litt igjen, lese bok, slappe av... Men så vet jeg jo at vi er såpass rastløse at mer enn tre dager på en plass, er mye...

Vulgærturisme

Egentlig hadde vi ikke tenkt oss til Gardasjøen. Men Romeo & guilietta-campingen i byen var enten stengt eller flytta, vi fant den ikke. Så vi kjørte avgårde etter gps-beskrivelsen for nærmeste overnattingssted, og endte på Le Palme... Her ute finns også waikikicampingen, og flere andre like syke navn. Alt er fullt av ordnungsfikserte tyskere, nederlendere, og endel dansker. Om morgenen ropes die tagesprogramme opp over høyttaleranlegget, og andrea og heidi (eller hva det nå var) har disco ved bassenget med enten tysk elektronika eller italiensk babypop.
Og det er varmt. I går fant vi ut at air condition-anlegget i vår bil ikke funker, vår lånebil var såååå mye kaldere enn vår. Og i showrommet il wingamm så vi et anlegg til å ha på taket, til bodelen av bilen. Ikke uoverkommelig pris, så jeg håper vi har smisket til oss montering av dette og, når de nå fikser på bilen vår allerede.
Turistfikseringen har fordeler og, il dottore dukket opp idag, og jeg fikk endelig antibiotika, i tillegg til masse annet rart jeg ikke vet hva er... Men nå skal virus og basilusker fordrives, bjørn er også blitt tett... Så vi har kjøpt et halvt apotek.
Ellers, vår bil er kjekkere enn den vi låner, men det er imponerende at samme type og størrelse bil, Oasi 610, som altså bare såvidt er over 6 meter, faktisk har 6 senge- og sitteplasser. Ferie for så mange i en sånn bil forutsetter finvær og uteliv, men allikevel!
Ser veldig fram til å få vår egen igjen, med aircondition, forhåpentligvis, ny i lakken og i godform. Da blir det vekk fra alle turistfeller og opp i fjellene. Østerrike, mot Innsbruck, så mot Sveits som er så sært at bare sveitsere ferierer der... Passer oss bra... Vi får se hvor vi blir av etterhvert, her er alt fullbooket fra fredag, enda flere nordeuropeere på vei.
Slapper av. Ok.

En kort historie om Amarone

Vårt italienske vertskap er opptatt av at vi skal ha det bra. Det
liker vi. I går, mens etter å ha ventet en evighet (i siestaen) trodde
vi at vi skulle på tur til Wingammfabrikken. På beundringsverdig
dårlig engelsk kom en dame og sa at "the farm" var stengt alle andre
dager, så vi måtte reise der nå. Så uten helt å vite hva vi gikk til,
ventet vi en stund til, fikk en halv slurk espresso, og kjørte etter
en av mekanikerne opp i åsen. Til Valgatara, hvor vi ble møtt av ei
morsom rødhåret dame, som hele tiden unnskyldte seg med at hun ikke
kunne engelsk, men faktisk snakket det ganske bra. Vi var på
familiegården La Giaretta.
Valpolicella er stort. Kanskje ikke i utstrekning, men sjansen for at
du tar en Valpolicellavin når du grabber ett eller annet italiensk på
polet, er stor. Enorm eksport, og den største er Masi, som hvert år
eksporterer 14 millioner flasker!
Vår produsent er en familiedrevet gård. - Jeg og min mann, stort sett,
forklarte Francesca Nicoli oss i går. De produserer 60.000 flasker
hvert år, det meste til eksport, og hadde sju forskjellige viner, fra
relativt enkle til komplekse amaroner. Disse vinene er ikke å få tak i
hjemme, Sverige og Norge er vanskelige markeder å komme inn på for små
produsenter. En fantastisk ripasso er selvfølgelig også med i følget,
og en grappa, som vi ikke smakte på, Siden vi kjørte... Damen fortalte
oss at det var jo ikke så farlig her i Valpolicella, politiet var bare
ute etter de som hadde smakt på for mye om kvelden, så når det bare
var ettermiddag, gjorde det ingenting...
Men ok, henter meg inn igjen her...
Amarone er egentlig en feil. Aristokratiet her i nord, hadde en
favorittvin, en Recioto, laget av de samme druene som amaronen,
(corvina, corvinona, rondinella). Når sødmen var på topp i
gjæringsprosessen, skulle vinen tappes på flasker. Gikk det for lang
tid, forsvant sødmen, og man fikk tung rødvin med masse smak og duft,
sånn kjedelig amarone. Resultatet er en søt, rød vin med kul farge,
flott duft og uventa smak, litt kirsebæraktig. Når det gikk galt i
prosessen, og vinen ble tatt for tidlig, er resultatet amarone. Så den
søte Reciotoen gikk til fintfolket, mens amaronen måtte bøndene drikke
selv. Sånn er jaffal historien.
La Giaretta (http://www.cantinalagiaretta.com) har marker i flere av
de fem dalene som utgjør Valpolicella. Dette hjalp litt på
forutsigbarheten, ble vi fortalt i går, for når hagl og storm kanskje
ødela en hel avling, var det greit å ikke ha alt på en plass. De
dyrker alt de bruker selv, mens produsenter som Masi, kjøper fra
produsenter. Gården og dyrkingen har gått i generasjoner, og mens
mannen i huset hadde arvet alle familiehemmelighetene, hadde vår
vertinne tatt doktorgrad i vin... Når høstingen tar til i september,
er de 12-15 personer som er med. - Min mor, min far, en onkel, bare
gamle mennesker, kunne hun fortelle. - De unge vil heller gjøre andre
ting. Og vi vil ikke ha dem med, det trengs erfaring. Hvis bare en
liten klase lukter feil, eller har mugg som ikke viser en gang, kan
hele avlingen gå galt. Druene som blir til amarone tørkes, og hos
mange skjer dette maskinelt. Der vi var, ble druene lagt utover border
i flere etasjer og tørket uten noen som helst hjelp. Kom det en dag
med for fuktig vær, lukket de vinduene, så også her er det store
utfordringer.
Hvert år blir vinen lagret i nye franske eiketønner. de gamle får
bøndene, som selger dem til produksjon av brunt brennevin, armagnac,
congnac, calvados og slikt.
Det er i det hele tatt masse som skal gå bra for at vinen blir grei!
Og stort sett vet du ikke dette før det har gått lang tid...
I tillegg til den vanlige serien med en ferskpresset Valpolicella og
ripassoen og amaronen basert på tørkete druer, hadde de en meget
ekslusiv produksjon med druer fra et område i Marano. I Quadretti
kalles det, fordi det fra gammelt av var delt opp i kvadratiske biter,
og her er de eldste vinstokkene og beste forholdene.
Ikke vits å spør hva vi kjøpte, er det vel?