I dag har vi fått hele oppskriften. Det er en stor jobbå få alt på plass, bare så dere vet det. Vi inviterte oss selv til Wingamm, siden de nå lakkerer bilen vår her i tre dager, og vi sånn sett er her, enten vi vil eller ei, så var det kanskje ikke så utenkelig med en visitt.
Hele historien blir til en reportasje når vi kommer hjem, tenker jeg. Jeg likte best ideen bak Wingamm, det er friheten som er det avgjørende, du skal kunne komme deg rundt, kunne stoppe og parkere hvor som helst, og ha absolutt alt i bilen, kompakt, stilig og detaljplanlagt. Det har vi jo erfart også, etter å ha brukt bilen hele året, i alt fra minus ti grader og bare "inne-liv" til nesten 40 pluss i forrige uke. Vi trenger ikke så mye annet enn det vi har rett for hånden, og kan klare oss ganske lenge, (egentlig hele tiden) uten annet enn å få fyllt vann, tømt toalettet, og handle... Strøm trenger vi først og fremst til kaffemaskin og pc-lading. Så det er et greit liv.
I dag parkerte vi også midt i Verona, en vanlig parkeringsplass langs en gate. Er ikke så mange bobiler du kan gjøre sånt med. Verona er en fin by. Passe intim, men selvfølgelig alt for mange turister. Vi liker kanskje best turistattraksjoner vi har for oss selv... Men ok, vi så verandaen til Julie, Shakespears Romeo og Julie foregår her, og en av scenene er når Julie sier ett eller annet smart til Romeo, som står nedenfor balkongen, og det handler om kjærlighet... De av dere som kan dette, kan jo komme med litt oppklaring i kommentarfeltet...
Videre gikk vi til arenaen, som er UTROLIG stor. Var morsomt å se. Jeg har tenkt på det så lenge, at jeg ville se Verona og arenaen, sikkert helt siden en Pavarottikonsert på tv på 80-tallet... Vet ikke helt om det innfridde, eller hva det egentlig innfridde i så fall, men nå har vi vært i Verona.
At vi fant Nespressobutikken, er også bra, fikk med 200 doser til med kaffe. Så nå er jeg sikker på at vi har nok til vi kommer hjem.
Min form er bedre i dag, Bjørn er blitt skikkelig snylta, men ikke utslått. Og vi har igjen fått forsikringer om at vår bil, (som nå er døpt Bubbles, både etter boblene i lakken og alle bobleflaskene vi drikker...) skal være ferdig i morgen ettermiddag. Det blir bra. Som å komme hjem... til egen seng og sånn. Airconditionanlegget vi ønsket oss rakk de ikke montere, men håper de finner ut hva som er galt med aircondition-anlegget i selve bil-delen. Bjørn fant ut hvilken sikring det går på, skulle ikke forundre meg at det er så enkelt!
I kveld er det rolig her på campingplassen, de tar ikke inn andre gjster enn de som bare skal være en natt, eller har bestilt. I morgen kommer storinnrykket, akkurat hvilke land som tar ferie, vet jeg ikke, men alt er bestilt, så vi skal vekk herfra. Blir nok en natt i nærheten her, før vi kryper nordover og oppover, alper og sånn, på lørdag.
Ser fram til det.
Og nå har vi så god tid! Ingenting å rekke! Ser ikke vekk fra at vi kanskje besøker Marcus i Sveits, men ellers ingen planer. Vil bli noen dager en plass nå, bli skikkelig frisk, sykle litt igjen, lese bok, slappe av... Men så vet jeg jo at vi er såpass rastløse at mer enn tre dager på en plass, er mye...
Hele historien blir til en reportasje når vi kommer hjem, tenker jeg. Jeg likte best ideen bak Wingamm, det er friheten som er det avgjørende, du skal kunne komme deg rundt, kunne stoppe og parkere hvor som helst, og ha absolutt alt i bilen, kompakt, stilig og detaljplanlagt. Det har vi jo erfart også, etter å ha brukt bilen hele året, i alt fra minus ti grader og bare "inne-liv" til nesten 40 pluss i forrige uke. Vi trenger ikke så mye annet enn det vi har rett for hånden, og kan klare oss ganske lenge, (egentlig hele tiden) uten annet enn å få fyllt vann, tømt toalettet, og handle... Strøm trenger vi først og fremst til kaffemaskin og pc-lading. Så det er et greit liv.
I dag parkerte vi også midt i Verona, en vanlig parkeringsplass langs en gate. Er ikke så mange bobiler du kan gjøre sånt med. Verona er en fin by. Passe intim, men selvfølgelig alt for mange turister. Vi liker kanskje best turistattraksjoner vi har for oss selv... Men ok, vi så verandaen til Julie, Shakespears Romeo og Julie foregår her, og en av scenene er når Julie sier ett eller annet smart til Romeo, som står nedenfor balkongen, og det handler om kjærlighet... De av dere som kan dette, kan jo komme med litt oppklaring i kommentarfeltet...
Videre gikk vi til arenaen, som er UTROLIG stor. Var morsomt å se. Jeg har tenkt på det så lenge, at jeg ville se Verona og arenaen, sikkert helt siden en Pavarottikonsert på tv på 80-tallet... Vet ikke helt om det innfridde, eller hva det egentlig innfridde i så fall, men nå har vi vært i Verona.
At vi fant Nespressobutikken, er også bra, fikk med 200 doser til med kaffe. Så nå er jeg sikker på at vi har nok til vi kommer hjem.
Min form er bedre i dag, Bjørn er blitt skikkelig snylta, men ikke utslått. Og vi har igjen fått forsikringer om at vår bil, (som nå er døpt Bubbles, både etter boblene i lakken og alle bobleflaskene vi drikker...) skal være ferdig i morgen ettermiddag. Det blir bra. Som å komme hjem... til egen seng og sånn. Airconditionanlegget vi ønsket oss rakk de ikke montere, men håper de finner ut hva som er galt med aircondition-anlegget i selve bil-delen. Bjørn fant ut hvilken sikring det går på, skulle ikke forundre meg at det er så enkelt!
I kveld er det rolig her på campingplassen, de tar ikke inn andre gjster enn de som bare skal være en natt, eller har bestilt. I morgen kommer storinnrykket, akkurat hvilke land som tar ferie, vet jeg ikke, men alt er bestilt, så vi skal vekk herfra. Blir nok en natt i nærheten her, før vi kryper nordover og oppover, alper og sånn, på lørdag.
Ser fram til det.
Og nå har vi så god tid! Ingenting å rekke! Ser ikke vekk fra at vi kanskje besøker Marcus i Sveits, men ellers ingen planer. Vil bli noen dager en plass nå, bli skikkelig frisk, sykle litt igjen, lese bok, slappe av... Men så vet jeg jo at vi er såpass rastløse at mer enn tre dager på en plass, er mye...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar