Wales for viderekomne...

I klarte jeg å kjøre feil i en rundkjøring, noe som førte til en halvtimes omkjøring på veier som helst var litt smalere enn bilen. Så kjørte vi ganske langt, på veien på bildet, for å finne campingplass. Som ikke egentlig var en campingplass. Et halveis sammenrast skur, med "reception" malt rett på veggen, et hus uten en eneste hel vindusrute, ei mark, og en vei med masse søle. Hvor vi selvfølgelig kjørte oss fast... Bonden så lettere kokko ut, med håret til alle kanter, og klærne nesten skikkelig på. Men traktoren hans virka, heldigvis. Han insisterte på at vi skulle bli, hadde laget en "hardstand" for biler som vår, og sa vi ikke trengte være bekymret for å ikke komme oss avgårde igjen, han hadde jo traktor... Og ingen hadde blitt værende der ennå, sa han.
Bjørn kom på at vi måtte handle, og brukte det som unnskyldning for å slippe unna... Jeg blir lettere stressa når våre drøyt tre tonn med bil setter seg fast, og gjømte meg bak i bilen. Så dette er altså etter Bjørns gjenfortelling.
På vei tilbake til sivilisasjonen, traff vi på kø, se bildet. Forbikjøringsmulighetene var få, så det tok sin tid!
Etter å ha fått igjen pusten, og advart flere uvitende på vei i samme felle, kjørte vi fra Cardigan, mot Newquai, og er på en campingplass vi ikke har fått sett så mye av. Det regner og regner og regner og regner... Og blåser... Så fra vi kom har vi ikke vært ute av bilen.
Bjørn mente det kanskje er bra ferja til Newcastle slutter å gå,så slipper vi å føle oss forplikta til å reise til UK hvert år... Jeg lurer på om vi skal bruke vinteren til spanskkurs...
Men i morgen ser nok livet lysere ut! :)